Hjelp! Jeg skal lage markedsplan for 2024!
Markedsplan = alle markedsføreres partner in crime
En markedsplan er hver markedsførers viktigste partner in crime. Nøkkelen til en god, smart og effektiv plan, er å gjøre den både enkel og grundig nok (slapp av, vi skal forklare dette nærmere). Og ikke minst at den er forståelig for deg som faktisk skal bruke den.
For markedsplanen er kanskje den viktigste rammen en markedsfører skal jobbe etter. Planen sin oppgave er å peke ut en retning, tilrettelegge for positiv vekst, gi rom for nytekning og sikre kontinuerlig utvikling. Men hva betyr dette – sånn rent faktisk og praktisk?
Hva er egentlig en markedsplan?
Hva burde egentlig en markedsplan bestå av? Vel, det er jo selvfølgelig veldig avhengig av hva din bedrift selger. Men det er likevel en del elementer som er universale, og som danner en bunnsolid grunnmur.
En god markedsplan fungerer som et styringsverktøy for bedriftens markedsstrategi, og har som mål å legge til rette for at markedsføringen gir deg resultatene du ønsker. Den inneholder en oversikt over konkrete mål vi ønsker å oppnå, hva vi skal gjøre for å nå målene, og hvordan vi skal måle og evaluere de ulike tiltakene vi iverksetter.
Vi tar for oss noen viktige spørsmål som skal besvares i en markedsplan:
01. Hvilke mål skal vi nå?
Uten fastsatte mål, er det vanskelig å vite hvor vi skal. Markedsføring er ressurskrevende, og har dermed liten nytte om vi ikke vet hva vi ønsker å få ut av den. Et viktig spørsmål å stille seg er om vi er på rett vei, eller om vi ikke er det. For de målene du setter deg danner nemlig grunnlaget for resten av markedsplanen, og er dermed det første vi definerer.
Når du skal definere mål, er det likevel noen ting du burde tenke over:
Er målet spesifikt? Vær konkret når du definerer mål.
Er det målbart? Sørg for å definere mål som du kan måle resultatene av.
Er målet oppnåelig? Det er ikke dumt å sikte høyt, men målet bør være realistisk å nå.
Er målet relevant? Vær konsekvent, og tenk over hva som er viktig for bedriften.
Er målet tidsavgrenset? Delmål eller hovedmål, ja takk til begge. Men husk å definere det.
Når du har tenkt gjennom de fem spørsmålene overfor, definerer du hvilke mål du har lyst til å jobbe for å oppnå. Eksempler på mål kan være:
Bilforhandler = I løpet av 2024 skal vi selge 5 % flere biler enn i 2023.
Nettbutikk med klær = I 2024 øke verdien på hver handlekurv med 10% fra 2023.
Fysisk tjeneste = Vi skal øke antall gjentakende kunder med 25% fra 202.
Organisasjon eller forening = Vi skal øke den digitale synligheten våre til våre målgrupper med 40% i 2024.
02. Hvor skal vi kommunisere med kundene?
Kanalvalget er nøkkelen til hvordan du kommuniserer med kundene dine. Og akkurat dette punktet blir vanskeligere og vanskeligere for hvert år. Nye kanaler kommer og går, trender og oppdateringer styrer butikken, og ting er stadig i endring.
Facebook, Instagram, LinkedIn, Snapchat, Tiktok, Youtube og Google er tilgjengelige kanaler for dyrking av tilstedeværelse. Men det finnes også en rekke andre muligheter, som Finn.no, aviser lokalt og nasjonalt, podcaster, influensere og radio.
En gyllen regel her: Kvalitet på et lite utvalg av kanaler bygger mer tillit og relasjon, enn kvantitet og sporadisk posting på alle mulige kanaler i hytt og pine.
Men som bedriftseier har vi heldigvis såpass god kjennskap til våre målgrupper, at vi klarer å skille våre kunders mest verdifulle kanaler fra resten av røkla. For hvor er det størst sannsynlighet at vi treffe godgjengen vår?
Bilforhandler = 1) Finn.no, 2) Facebook, 3) Lokalaviser
Nettbutikk med klær = 1) Google, 2) Instagram, 3) Facebook
Fysisk tjeneste = 1) Google, 2) Facebook, 3) Lokalaviser
Organisasjon eller forening = 1) Facebook, 2) Instagram, 3) LinkedIn
Å lage en slik prioriteringsliste her hjelper oss å 1) produsere riktig innhold til riktig kanal, og 2) å fordele budsjettet vårt etter kanalens viktighet for oss.
03. Hvordan burde vi fordele budsjett?
Dessverre finnes det ikke et fasitsvar på hvor stort budsjett hver kanal trenger for å nå dine mål. Men for å bruke de kronene man har på en smart er det viktig å spille på de ulike kanalene unike egenskaper:
Målgruppe = Hvor er gjengen din, og hvordan kan vi skreddersy kommunikasjonen så den treffer de riktige menneskene med riktig budskap. Kan det kanskje være lurt å ha ett budskap og budsjett til din reach-målgruppe, og ett annet budskap og budsjetttil din retargeting-målgruppe?
Kreativitet = Hvordan kan vi kreativt nå ut til gjengen din der de er? Er det LinkedIn som er den vikgiste kanalen, blir innhold som artikler og dypdykk viktig. Er Instagram den viktigste kanalen, kan det være lurt å fokusere mer på kreative bruk av reels
Målsetning = Hvilke målsetninger gir oss de resultatene vi ønsker? Er det kun rekkevidde som er målet, eller en ønsket handling på nettsiden vår? Eller kanskje ja takk - begge deler? Dette har mye si for hvordan budsjettet bør fordeles.
Men for å komme med en liten pekepinn på budsjett, så vi har selv erfart noen budsjettrater som vi anbefaler våre kunder i dag.
En minimum-tilstedeværelse på Facebook og Instagram for en lokal butikk, et konkret produkt, eller fysisk/digital tjeneste = 500 kr i uken = 2000 kr i måneden.
For de fleste digitale kanalene kan vi regne ut hvor mange eksponeringer vi får for et gitt beløp, som igjen vil kunne generere x antall salg. Dette er tall vi kan hente ut og estimere etter å ha være live noen måneder med datainnhenting.
Parameter som påvirker prisen per eksponering, vil være målgruppen din. Hvor bred eller hvor spesifikk den er, er avgjørende for prisen det koster å nå ut til disse menneskene.
Det viktigste med budsjettfordeling er at det ikke er skrevet i stein. Det har liten hensikt å fastsette budsjettfordelingen for hele året allerede i januar. For plutselig treffer du gull i en kanal, og da er det viktig å ha en fleksibel fordeling, slik at budsjettet kan flyttes der effekten og resultatene er gode. Men det som er greit, er å kunne estimere budsjettfordelingen for å få bedre oversikt over totalen, og hvor du planlegger å rette fokuset.
04. Hvordan kan et årshjul hjelpe oss?
Nesten alle bedrifter og tjenester har noen perioder som er høysesong, og noen perioder som er lavsesong. Ofte er det ytre faktorer som påvirker dette, og kan være alt fra utbetaling av feriepenger til årstider til røde dager. Det er en god øvelse å lage et årshjul for å definere tydelig hvilke måneder der vi er på topp, og hvilke måneder vi er på bunn.
Det er også fint å legge inn viktige merkedatoer og perioder som kan både ha relevans for markedet deres, men samtidig også kan flettes elegant inn i kommunikasjonene deres.
Bilforhandler = Viktige sesonger kan være perioder der befolkningen har god råd som for eksempel i juni og juli når feriepengene kommer. Lavsesong kan fort bli perioder der befolkningen historisk har lite å rutte med, som for eksempel januar og pre-julegavehandel.
Nettbutikk med klær = Viktige sesonger er kan være i starten av hver sesong, der man ofte trenger nye klær. Det kan også være smart å koble seg på viktige periode som for eksempel 17.mai-antrekk, julebordskjoler og bryllupsboomen som er om sommeren.
Fysisk tjeneste = Viktige sesonger for en fysisk tjeneste varierer fra hvor viktig tjenesten er for befolkningen, og hvordan befolkningen prioreterer pengene sine. Behov for en rørlegger er mer kritisk, enn behov for en fysioterapi-time eller en hårklipp. Men fysiske tjenestene kommer meget godt ut av å ha en jevn tilstedeværelse året rundt, slik at bedriften blir husket når behovet faktisk melder seg med en tett do, vond rygg eller slitt hår.
Organisasjon eller forening = Viktige sesonger for en organisasjon blir definert ut ifra hva som er selve kjernen i organisasjonen. Er det rettet mot studenter, er semesterstart i august og januar viktige perioder å være tilstede. Er den rettet mot vinteraktiviteter, er vinteren åpenbart en viktig periode. Og er den rettet mot arbeidslivet, er fellesferier en fin periode og roe ned kommunikasjonen.
Dersom man har et begrenset budsjett å bruke, kan være smart å sesongtilpasse budsjettene sine – nettopp etter høysesong og lavsesong. Men vi vil alltid anbefale å alltid ha et always-on løp gående året rundt, slik at man alltid har en liten tilstedeværelse, selv i lavsesong. På den måten holder man en kontinuitet i kommunikasjonen sin og samtidig holder godgjengen sin oppdatert på siste nytt.
Slik at den dagen de virkelig har behov for dere - er dere de første de tenker på.
Fortsatt nysgjerrig på hva din markedsplan kan gjøre for deg, og hva du kan gjøre for den?
Kontakt henning@alreitefolk.no for kortversjonen. Eller langversjonen.